Leironkel

I skrivende stund sitter jeg på kontoret på Solåsen leirsted utenfor Larvik i Vestfold. Det er praksishelg på Fjellhaug og i år ble jeg sendt på barneleir. Var litt småskeptisk i forkant, men ungene er veldig hyggelige og lette å få kontakt med. Lydnivået er temmelig høyt og de sliter serøst med å sitte stille og ikke prate med sidemann på møter og under måltidene.
Var jeg like ille da jeg var på barneleir? Jeg vet at jeg ikke var den letteste å ha med å gjøre, men jeg kan ikke huske at det var så ille som dette... er dette et alderdomstegn? Jeg har ikke lyst til å bli en sånn "Da jeg var ung..." type, men jeg er tammelig sikker på at det gikk roligere for seg når jeg gikk på barneskolen... Det vil si de andre var rolige, jeg var... all over the place (adhd).
Noen innspill?

Bråk eller ikke, det er gøy å være leironkel.