fredag, desember 23, 2011

Hjem til jul: Dag 5-8

På mandag dro jeg og pappa til Arequípa for å gjøre istand til jul, mens mamma ble igjen i Lima for å ta en siste kontroll av øyet sitt før øyeklinikken stengte for julehøytiden. Formiddagen gikk med til å pakke koffertene våre og vi fant ut at vi trengte en ekstra koffert. Det passet bra da jeg hadde tenkt å kjøpe ny koffert mens jeg er her nede uansett. Jeg og pappa dro ut for å leite og fant etterhvert en som jeg syntes var grei.


Jeg valgte å kjøpe en koffert med utradisjonell farge denne gangen. Det gjør det så mye lettere når man står og venter på bagasjen på flyplassen. Nesten alle koffertene er jo svarte og ser veldig like ut. Nå trenger jeg ikke lure på hvilken som er min lenger.

Etter å ha spist lunsj for siste gang på bakeriet ved leiligheten i Lima tok vi en drosje til hotellet der mamma skulle bo fram til hun kom etter oss til Arequípa. Der møtte vi familien Leinum, Sofie og Michelle fra Danmark som var i Lima for å ordne med oppholdstillatelsene sine. De skulle fly tilbake til Arequipa med samme fly som meg så vi skulle ta taxi sammen ut til flyplassen.

Jeg og pappa fikk ikke billett til samme fly til Arequipa, så jeg ble sittende og vente en times tid på flyplassen i Arequipa til pappas fly kom og vi kunne ta en taxi til leiligheten i Adepa. Vel framme fikk vi oss litt kveldsmat før vi la oss.


Utsikten fra soverommet mitt. Vulkanen Misti er et kjent og kjært landemerke.

Dagene som fulgte har gått i et. Det har blitt flere turer ned på Ciglo Veinte, det store utemarkedet, hvor jeg har gått rundt i bodene og pruta på julelys og fake granbar. De har et kjempestort utvalg av juleting så det har vært gøy å holde på med dette og resultatet ble veldig bra synes jeg.


Et eksempel på hva man kan få kjøpt på markedet

Her følger noen bilder av det jeg har gjort i leiligheten til mamma og pappa.
(Klikk på bildene for å forstørre dem)





Jeg er veldig fornøyd med julesløyfene jeg knyttet etter instruksjon fra denne damen.

Ellers så har jeg vært en tur på Setela og sett kontoret til pappa og hilst på noen av kollegaene hans, vært på kontoret til NLM og IEL-P (den nasjonale kirken) og hilst på kjente der. Vi var også en tur på DNS (Den Norske Skolen) og fikk med oss juleavslutningen der. Det er fire elever fordelt på 1. og 2. klasse samt en rektor og en lærer på DNS nå, litt mindre forhold en da jeg gikk her for 20 år siden. Det er alltid spesielt å komme tilbake til DNS i Perú. Stedet vekker mange følelser, både på godt og vondt.


DNS: Den Norske Skolen i Perú. Her gikk jeg på skolen fra 2.-3. klasse

I dag kom endelig mamma hjem fra Lima og hun var veldig fornøyd med jobben vi har gjort her i heimen. Nå kan jula bare komme.



Det har vært mye annet som har skjedd også, men siden jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg skriver litt lange blogposter lar jeg det bli med dette for denne gang.

mandag, desember 19, 2011

Hjem til jul: Dag 4

Ikke så mye som har skjedd i dag.

Har stort sett vært hjemme i leiligheten og slappet av. I 12-tiden tok vi oss en tur ned på Larcomar og spiste lunsj på en restaurant som heter Mangos. Der fikk vi sitte å se utover stillehavet og spise så mye mat vi ville fra en buffet. Jeg spiste mye for der var det mye godt for å si det sånn.


Et lite utvalg av det vi kunne servere oss med



Etterpå stakk jeg og pappa ned på stranda så jeg fikk dyppet tærne i Stillehavet, siden jeg nå først er så nærme. Blir ikke muligheter til å gjøre det i Arequipa.





Jeg ble skikkelig våt så vi snudde fort hjem igjen etter det. Det er nemlig ikke så deilig å gå rundt i shorts laget av grovt jeans-stoff etter at de er blitt dynket i saltvann.

Utpå kvelden traff vi en dansk misjonærfamilie som er i Lima for å ordne med Carnet, ID-papir for oppholdstillatelsen. Vi tok dem med ned til Larcomar for å spise kveldsmat. For min egen del bestod kveldsmaten av en kopp kaffe og en Frozen Mango Juice. Jeg var fortsatt mett etter lunsjen tidligere på dagen.

I morra blir det pakking og avreise til Arequipa. Det geleder jeg meg veldig til.

søndag, desember 18, 2011

Hjem til jul: Dag 3

Dagen startet som de vanlig med litt blogging og så frokost.

Litt ut på formiddagen dro jeg og pappa ut på byen igjen. Mamma må holde seg mye i ro pga øyeoperasjonen så hun tilbringer dagene i leiligheten med NRKs julekanal og Henning Mankell på lydbok.

Mamma anbefalte meg å benytte muligheten til å få stelt beina mine mens jeg er her nede, så da gjorde jeg det. Det er litt rart at et fremmed menneske skal vie så mye oppmerksomhet til tærne dine, men beina ble rene og pene etterpå da. Mens jeg satt og fikk min Pedikyr gikk pappa opp i Larco for å handle noe småtteri. Etterpå møttes vi og gikk til en restaurant, Punto Azul, for å spise lunsj. Der fikk vi server en fantastisk god Ceviche. Det er rett og slett Peruansk Sushi. Fisk, skalldyr og andre sjødyr som har blitt marinert i sitronjuice. Sitronsyren gjør et eller annet med kjøttet så det blir "kokt".

Vi bestilte Husets spesial: Ceviche Punto Azul Mixto



Til dessert spiste jeg en Lucuma-ostekake med Oreo-bunn



Ettepå ble det litt mer shopping, jeg kjøpte meg blant annet en lommebok som var mer tilpasset lokale forhold (Må ha plass til mer mynter her nede). Det ble også en ny runde på Compu Palace, IKT-kjøpesenteret. Etter å ha gått oss passe slitne i beina dro vi hjem til mamma og gjorde oss klare til å dra i Vannparken, eller Parque de la Reserva som den egentlig heter.

Også denne gangen reiste vi med Metro-bussen. På bildet under kan dere se hvordan bussene kjører i egne avsperrede trasseer. Den svære bygningen bak meg til venstre i bildet er Estadio Nacional, den flunkende nye nasjonale fotballarenaen.



Jeg har laget en liten video fra besøket i Vannparken. Dette blir min første YouTube-video: Med fornøyelse



Det var en fantastisk tur og vi koste oss veldig. Siden det var lørdag var det masse familier i parken og de smilte og lekte seg i vannet. Det er en de tingene jeg liker så godt med Sør-Amerika: De er flinke til å uttrykke følelsene sine, på godt og vondt.

Etter noen timer tok vi en taxi hjem og slappet av sammen med mamma resten av kvelden.

lørdag, desember 17, 2011

Hjem til jul: Dag 2

Våknet veldig tidlig i går og stod opp i halv 7 tiden. Ble sittende og blogge og lytte til Dream Theater på det nye headsettet mitt. Etterhvert våknet mamma og pappa til livet igjen og vi spiste frokost før jeg skrev ferdig bloggposten for i går.

Fikk også Skypet litt med Ingar og Sakki, det var kjekt.

I 12 tiden dro vi ut for å spise Almuerzo, eller lunsj om du vil. På veien stakk vi innom en butikk som solgte papir og utstyr til Scrapping, mammas hovedhobby for tiden.

Vi fant oss et bord på Chili´s og jeg bestilte med en Nacho Burger, den smakte godt.



Etterpå tok mamma en taxi hjem og jeg og pappa satte kursen mot sentrum av Lima for å besøk inkvisisjonsmuseet. Problemet var at ingen Taxier var villige til å kjøre inn til sentrum på grunn av all trafikken. Det har jeg ikke opplevd før. Etter litt forhandling fikk vi en til å kjøre oss så nære som mulig og så gikk vi videre derfra. Det ble vel en halvtimes labbing før vi fant fram til Kongressbyggningen og Inkvisisjonens sete i Sør-Amerika. På veien kjøpte jeg meg et par solbriller.

I 1569 opprettet den Spanske inkvisisjonen et kapittel i Lima for å holde øye med jøder og kjettere i de Spanske koloniene i Sør-Amerika. Et tilsvarende kapittel ble opprettet for Mellom-Amerika i Mexico. Disse stod seg fram til frigjøringskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.



Det var interessant og samtidig vemmelig å se hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot hverandre. Det er ikke bra når politiske maktapparat ikler seg presteklær og påberoper seg Guds vilje.

Etter at vi hadde fått en guidet runde på museet gikk vi bort til Plaza de Armas og så på President-palasset og katedralen. Derfra gikk vi ned en av gågatene og kom forbi en utstilling av julekrybber. Der gikk vi inn og kikket på alle de fantastiske kunstverkene.



Etter å ha ruslet rundt og sett på utstillingen tok vi oss en liten drikkepause i en kafe inne på utstillingen før vi tok Metropolitano-bussen (en kollektivtransportsystem som består av busser som kjører i avgrensede trasseer. Utviklet i Colombia som et billigere alternativ til T-banesystemer) tilbake til leiligheten.

Mens pappa tok seg en hvil satt jeg og mamma og surfa litt på nettet. Når pappa hadde fått sovet litt gikk vi ned på bakeriet rundt hjørnet og spiste kveldsmat.



Ensalada Lombarda og Jugo de Mango Frozen

fredag, desember 16, 2011

Hjem til jul: Dag 1



Jeg våknet klokken 0700 på torsdag etter en god natts søvn. Jeg var sliten etter den lange reisen så jeg klarte å sove gjennom hele natta tross tidsforskjellen på 6 timer fra Norge. Jeg ruslet ut på kjøkkenet for å få meg litt mat og etterhvert kom mamma og pappa også. Etter en god frokost gjorde vi oss klare til å reise på øyeklinikken hvor mamma skulle på kontroll etter operasjon nr. 3.

For de som ikke har fått det med seg så fikk mamma netthinneløsning for en måneds tid siden og måtte reise hit til Lima for å operere. Etter ca en mnd her i Lima med stadige kontroller løsnet netthinna igjen og mamma måtte operere øyet igjen. På kontrollen på mandag oppdaget legen at det hadde dannet seg arrvev i øyet og det måtte opereres igjen. Denne gangen fjernet de linsen i øyet også (hun vil få satt inn en ny kunstig linse når øyet har leget seg igjen).

På legekontoret fikk jeg en reintroduksjon til det Peruanske helsesystemet. Før vi kunne gå inn til legekontoret måtte vi innom nabobygningen for å orden det finansielle. Pappa trakk kølapp og ble henvist til en mann som satt bak en skrivepult innerst i lokalet. Etter å ha snakket med ham var det tilbake for å trekke kølapp og vente på tur. Etterhvert fikk han snakke med damen bak skranke nr 14. Herfra ble han henvist opp i 2. etg for å snakke med en ny mann bak en ny skrivepult. Etter det var det over til klinikken igjen for og ny dame bak en ny skranke. Så satt vi litt i venteværelset og ventet på at de skulle kalle mamma inn til legen. Jeg ble værende igjen ute i venteværelset og lese mens mamma var inne hos legen og fikk fjernet bandasjene og utskrevet nye resepter på øyedråper. Da vi hadde fått disse hos farmasøyten dro vi ned i lobbyen og ventet på at pappa gikk tilbake til bygningen ved siden av for å snakke med finansfolka igjen. Jeg er glad vi slipper så mye byråkrati i Norge.



Etter at alt var ordnet på klinikken og pappa hadde fått ringt og bestilt flybilletter til Arequipa (Jeg og pappa reiser på mandag for å gjøre heimen klar til jul, mens mamma blir i Lima til onsdag for å gjøre en siste kontroll av øyet før hun reiser tilbake til Arequipa) dro vi på Jockey Plaza, et av de flotte kjøpesenterne her i Lima.

Her var vi innom iStore, en variant av Apple Store, for å se etter AppleTV. Det hadde de dessverre ikke. Etter det tok vi en tur på en Crocs butikk så jeg fikk kjøpt meg flip flapper, det er et must her i Sør-Amerika. Det er ikke lett å finne sko for en som bruker størrelse 48 her i Perú, men jeg fant et par som jeg kunne bruke.



Om ikke annet så kunne jeg brukt utstillingsmodellen.



Etter at vi hadde fått kjøpt sko var det på tide med en liten matbit. Vi slo oss ned på Starbucks (ja jeg drikker kaffe på Starbucks: What happens abroad, stays abroad).



Etter at vi hadde spist satt mamma igjen på Starbucks mens jeg og pappa tok oss en runde på kjøpesenteret. Litt utradisjonelle kjønnsroller i vår familie sier du? Ja det er mulig det.
Vi fikk i allefall kikket litt på Victorynox kniver, Samsung TVer, Lego og lignende før vi vendte tilbake for å plukke opp mamma igjen.
På vei ut fikk mamma knipset noen bilder av juletrærne som var satt opp rundt omkring.




Vi tok en taxi hjem til leiligheten og mamma og pappa tok seg en liten siesta, mens jeg leste litt mer på Kindle. For de av dere som lurer så er julens lektyre The Return of the Crimson Guard av Ian C. Esslemont. Etter at siesta og en kaffekopp dro jeg og pappa ut på byen for å kikke oss litt rundt. Vi gikk bort til Larco, handlegata her i Miraflores og ruslet oppover mens pappa fortalte litt om hva slags butikker som lå langs ruta.

Vi passerte blant annet et Casino som har en morsom historie.

Da vi reiste hjem til Norge i ´93 skulle vi ha en overnatting i Lima. På flyplassen i Arequipa ble vi forsikret om at alt var i orden og at hotell var blitt bestilt. Vi var en større gruppe som skulle reise hjem sammen: Mamma, pappa, Ingrid og meg, familien Pettersen (5 stk) og Anne Høyvik, lærerinnen min på Den Norske Skolen i Peru. Da vi kom ut av flyplassen i Lima, som var litt annerledes organisert den gang stresset pappa og Morten Pettersen med å finne taxier som hadde plass til alle sammen + all bagasjen vi hadde med oss for å kjøre samlet til hotellet. På kjøreturen inn til Miraflores stresset de videre med å få dem til å kjøre samlet så vi ikke kom bort fra hverandre. Da vi kom fram til hotellet ble vi møtt av en masse bygningsarbeidere som stod i en grushaug og jobbet. Hotellet var revet for å bygge et nytt og flott Casino.



Vi kom etterhvert til et Saga Fallabella kjøesenter hvor vi stakk innom for å se om vi ikke kunne finne 32Gb Micro SD kort til telefonen min, det hadde de ikke der, vi spurte mange steder men ingen hadde større en 8Gb. Omsider var det en som tipset oss om et sted som het Compu Palace lenger opp i gata. Vi gikk dit og fant ut at dette var et eget kjøpesenter med kun Data og elektronikk-butikker. *tørker en tåre* Her fant vi jammen minnekortet jeg lette etter. Vi fant også en som solgte AppleTV, men han skulle ha $170 dollar for dem så det var ikke aktuelt. Vi stoppet opp i en kafe og tok oss en kaffekopp og et stykke Eplepai før vi fortsatte byvandringen vår.

Da vi kom ut så jeg Indianermarkedet og satte stø kurs mot det. Her var det boder smekk fulle av alle turistgjenstandene jeg husker fra barndommen. Mye av det er strengt tatt bare juggel, men det var koselig å gå og kikke på alt sammen. Folket der var veldig kontaktsøkende og innstilt på å sjarmere oss med sine engelsk kunnskaper. Jeg kjøpte ikke noe der da de skulle ha uhørt mye for varene sine. Tenker jeg får en bedre deal på markedene i Arequipa.

Etter å ha vaset rundt i over en time begynte jeg å bli sliten i beina og vi satte kursen tilbake mot leiligheten. Vi to en litt annen rute tilbake og havnet i ei gate som tydeligvis var Sølvsmedgata. Det var sølvsmeder på begge sider av gata nesten hele veien hjem igjen.
På veien stakk vi innom et bakeri og kjøpte Pan Francesa og Pan Integral så vi har til brødmat.



Da vi hadde fått slappet litt av hjemme var det på tide med kveldsmat så vi tok en taxi ned til Larcomar, et kjøpesenter med utsikt over stillehavet. Vi fant oss et bord på Vivaldis, og koste oss med deilig mat.


Jeg hadde Lomo Saltado og en Cusqueña til hovedrett


Og en Banansplitt med kaffe til dessert.

Hjem til jul: Reisen

Onsdag 14. desember kl 0400 kjørte flybussen fra SAS hotellet mot Gardermoen. Jeg hadde da vært våken i over 20 timer, hatt full dag på jobb, gjennomført julekonsert med Koret Oslo Ø, vært med på julekonsertnachspiel, og pakket ferdig koffertene. Med andre ord: det var en sliten og trøtt mann som la ut på en 20 timers lang reise over Atlanterhavet mot Perú, min barndomsverden.

Etter en liten power-nap på bussen ankom vi OSL Gardemoen kl 0451 og jeg tok bagasjen min og beveget meg inn mot innsjekkingen til KLM. Det var det kø, men ikke så ille. Da jeg kom fram til starten av rottelabyrinten kom det en KLM-funksjonær og spurte om jeg hadde boardingpass. "Nei", sa jeg, "det er jo derfor jeg står her i kø". Han forklarte at jeg måtte gå bort til innsjekkingsautomatene og sjekke inn der før jeg kunne levere bagasjen min i Bagage-drop som jeg nå stod i kø for. Javel, tenkte jeg og gikk bort til innsjekkingsautomatene for å få boardingspasset mitt. Mens jeg stod der kom det en hel bøling med passasjerer som tydeligvis hadde vært smartere enn meg og ordnet dette på forhånd og køen vokste plutselig til det dobbelte. Irriterende.

Omsider fikk jeg ordnet med Boardingpass og sjekket inn bagasjen min. Det gikk bra og mine 700g med overvekt ble ikke noe problem. Jeg tok håndbagasjen min og gikk mot sikkerhetssjekken inn til gatene. Jeg kom meg gjennom uten noe kluss eller tafsing fra vekterne. Handlet litt snus i Tax free-butikken og fant gaten. Har ble det litt venting før ombordstigning. Jeg fikk sitteplass sammen med en dame som skulle besøke svigerforeldrene sine i Australia og ei ung jente som skulle på turne i østafrika. Flyturen til Amsterdam var stort sett begivenhetsløs for min del, jeg sov hele veien. Det vil si helt til vi skulle lande og jeg våknet av intense smerter i venstre øye. Trodde øyet mitt skulle sprekke, så intenst var trykket. Vel framme ved gaten i Schiphol avslørte et Googlesøk at det var overtrykk i bihulene som var årsaken. Dette har jeg opplevd før, men da har smertene vært i panna, over øyene. Denne gangen var det bihulene som ligger bak øyet (ante ikke at det var flere av dem) som fikk problemer med å utligne trykket.
Ellers så var det lite som skjedde på Schiphol. Det ble litt køing for å komme ut av Schengen og et lite stopp i en elektroni-butikk for se etter AppleTV. Det var de desverre utsolgt for, men jeg fikk kjøpt meg nytt headset til mobilen. Ved gaten fikk jeg meg litt mat og satt og leste litt på Kindle.

1120 begynte de sikkerhetssjekken for å komme inn på flyet. Sikkerhetsvaktene ga opplysninger om hvordan dette skulle foregå på engelsk, men da de fleste var fra søramerika og snakket dårlig engelsk falt denne informasjonen for døve ører så det ble litt kaos da det gikk opp for folk at de måtte tømme lommene sine for metallgjenstander, pakke flyende materialer i gjennomsiktige plastposer osv. Vi kom oss ombord på flyet etterhvert og jeg fant setet mitt. Jeg ble sittende sammen med et ungt ektepar fra Geneve og deres nyfødte datter. De hadde prøvd å få sete med plass til for babyer, men da det var 18 andre babyer og små barn på flyet var det ikke mulig å få til det. Det ble en tur med masse skrik og skrål og jeg er glad jeg satt innerst ved vinduet så jeg ikke måtte opp og stå hver gang de måtte skifte bleie på jentungen. Jeg ble ikke særlig plaget av alle babyene, jeg hadde mitt nyinnkjøpte lydisolerte headset og sov store deler av turen over Atlanteren. Jeg voknet igjen i det vi fløy innover Guayana. Det var fascinerende å se ut av flyet mens vi fløy over Amazonas. Det var som et grønt hav og det eneste som skilte utsikten fra Atlanterhavet som vi hadde lagt bak oss var det brune elvene som buktet seg gjennom regnskogen. I det vi passerte ekvator så jeg nøye etter om jeg kunne få øye på streken som skiller den nordlige og sørlige halvkule, men den var vanskelig å se gjennom alt løvverket. Etterhvert passerte vi Andesfjellene og det var tid for landing. jeg fikk nesedråper av flyvertinnen og de funket: Ingen ekstreme smerter denne gangen.

Vi kom oss av flyet og jeg stilte meg opp ved bagasjebåndet for å hente kofferten min. Jeg ble stående og vente en god stund. Ettersom minuttene gikk økte spenningen: Kom kofferten min fram eller har den havnet i Usbekistan? Neida, kofferten min dukket opp omsider og jeg fortsatte videre mot immigrasjonen. Her ble det litt køing igjen, men omsider ble det min tur og jeg fikk stempel i passet mitt og ble ønsket velkommen til Perú. Jeg slapp igjennom tollen uten problemer og gikk ut i ankomsthallen for å finne Taxi-sjåføren som pappa hadde sagt skulle hente meg. Jeg gikk og kikket på skiltene som ble holdt opp av mennene og kvinnene langs gjerdet, men det stod ikke Einar Belck-Olsen på noen av dem. Etter en stund gav jeg opp og ringte pappa. Han ringte Taxi-sjåføren og fant ut at det hadde blitt noen misforståelser. Da var det bare å gå til Taxi-greenen og ordne taxi selv (*ironi* stakkars meg).

I taxien på vei mot Miraflores lente jeg meg godt tilbake i setet og kjente på hvor godt det var å være tilbake i Perú. Jeg lukket øyene, trakk pusten dypt og fylte lungene med den hjemlige lukten og lyttet til lydbildet. Jeg kom fram til at den hjemlige lukten egentlig var lukten av støv og luftforurensing, altså mer eksos enn eksotisk, men kjærkomment likevel.
Omsider kom vi fram til leiligheten hvor mamma og pappa bor mens de er her i Lima. Pappa kom ut og betalte taxisjåføren og endelig var jeg hjemme igjen.

Etter at jeg hadde fått bært opp bagasjen min og snakket litt med mamma og pappa gikk vi ut og fikk oss litt kveldsmat på et lokalt bakeri. Etterpå gikk vi hjem til leiligheten igjen og jeg fikk logga meg på Facebook og sjekket litt mail før jeg la meg.