November

Jeg er en som er glad i høre på radio, eller radioaktiv, som en kjenning av meg kaller det.
I går hørte jeg et veldig bra kåseri på Nyhetsmorgen på NRK P2. Teamet var Novembermørket og om hvor trist og tung November er.
Kåsøren, Per Egil Hegge (tidl. redaktør i Aftenposten), åpnet med et dikt av den danske dikteren Henrik Nordbrandt.

Tittelen på diktet er ikke overaskende: November

“Året har 16 måneder:
November, december,
januar, februar, marts, april,
maj, juni, juli,
august, september, oktober,
november, november, november, november.”

Finnes det noen bedre beskrivelse av november?

Resten av kåseriet kan du høre her

Hva er min spisskompetanse?

Jeg ble forleden dag spurt om hva min spisskompetanse er, altså, det jeg er best på. Jeg kunne ikke svare på det, for jeg er sannelig ikke sikker på hva det er. Jeg kan litt om veldig mye forskjellig og kan gjøre en noe lunde god jobb innenfor mange felter, men hva er jeg skikkelig god til?

Noen som har forslag?

No more!

Nå som jeg flytter over i ny leilighet slipper jeg forhåpentligvis dette

Litt utydelig kanskje?

Jeg ser på det jeg skrev i forrige innlegg og sitter med en følelse av å ha kommet litt skjevt ut. Ikke fullstendig bom kanskje, men jeg tror jeg har blandet ting litt sammen. Når jeg skriver om å kapitulere, eller å kaste inn håndkledet, er vel det mer snakk om det å "bekjenne" som f. eks. i 1. Johannes brev.

1Joh 1:7-9
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Altså at å bekjenne vil si at en innser og innrømmer at en er en synder og er maktesløs ovenfor lovens krav, og lar Jesus "steppe inn" og ta over jobben med å oppfylle loven. Med andre ord: Fullstendig overgivelse, kapitulasjon, konkurserklæring, osv.

Etter å ha lest litt på bloggen til Arne Helge har jeg fått litt klarhet for meg selv om hva troen er (les her, her og her) og vil for ordens skyld presisere at "å tro" betyr "å ha tillit til", eller "å stole på". Og det er jo nøyaktig det som Paul Simon synger i sangen sin:

But you said if I ever got so low
I was busted,
You could be trusted

Jeg ønsker å bekjenne overfor dere som leser bloggen min at jeg ofte bommer på målet, eller tar feil, og håper jeg med dette kan bygge tillit mellom oss.

Tro - hva er det egentlig?

Mange har en forestilling om at tro er en prestasjon, eller en handling som produserer en slags åndelig kraft hos en selv, en slags åndelig konsentrasjon som gjør at en kan prestere bedre i den religiøse eksamen.

"Hvis jeg bare klarer å tro sterkt og lenge nok så vil jeg nok bli et mye bedre menneske."

Tro er ikke en magisk energi, som for eksempel "The Force" i Star Wars filmene, som gjør av vi kan gjøre kule triks som å helbrede syke og flytte fjell.

Tro har ingenting å gjøre med meg å min kratf, evne eller prestasjon.

Å tro er ikke "å ta seg sammen", men å gi opp og innse at en er hjelpesløs.

Fullstendig overgivelse, kapitulasjon, konkurserklæring, heise hvitt flagg, kaste inn håndkledet, klore seg fast til livbåten, Game over.

Jeg har blitt veldig glad i en sang av Paul Simon som handler om akkurat dette. For de som har Spotify kan dere høre en cover-versjon her: Some Folks' Lives Roll Easy

Some folks' lives roll easy as a breeze
Drifting through a summer night
Heading for a sunny day
But most folks' lives, oh they stumble
Lord they fall
Through no fault of their own
Most folks never catch their stars
And here I am, Lord
I'm knocking at your place of business
I know I ain't got no business here
But you said if I ever got so low
I was busted,
You could be trusted

Some folks' lives roll easy
Some folks' lives
never roll at all
Oh, they just fall
They just fall
Some folks' lives

Å innrømme for seg selv at man er tom for kraft og ikke evner noen ting og istedet for å stole på seg selv og sitt eget legger all sitt håp og all sin tillit på han som virkelig har kraft og evne. Det er det som er tro.

Å tro det er å legge Seg ned ved korsets fot
Og begge armer strekke Vår Herre Krist imot.

Å tro det er å slippe Sin egen herlighet.
Og fly til nådens klippe, Til Jesu kjærlighet.

Å tro det er å bygge Sitt liv på Herrens ord,
Og søke fred og lykke Kun der hvor Jesus bor.

Å tro det er å hvile På hans fullbrakte verk,
Mot døden kunne smile, I sorgen være sterk.

Å tro det er å takke, Guds vei er nådens vei.
Går titt det oppad bakke, Gudsbarnet klager ei.

Å tro det er å tage Sin Frelser fast i hånd
Og vandre alle dage Veiledet av hans Ånd.
- Emilie Thorup, 1889

Hva mener du det vil si å tro?

Toleranse

I dag var det panel debatt med representanter fra FrP, H, KrF, Ap og SV på UL.
Som vanlig begynte de å slenge rundt seg med det mest ubrukelige ordet vi har klart å produsere i norsk politikk.
Jeg er så inderlig lei av å høre politikere snakke om hvor tolerante partiene og politikken deres er. Og hvor intolerante alle andre er. Toleranse virker å være veldig viktig for dem, men ikke viktig nok til at de tar seg tid til å slå opp i ordboka og finne ut hva det til si å være tolerant, eller å tolerere.

Siden politikerne, kommentatorene eller debatt lederne ikke gidder å definere hva som menes med toleranse, tross i at ingen virker å være enige om hva det betyr, har jeg gjort det selv.

Tolerere: lat. toleró (jeg holder ut)
Å tillate (noe man misliker eller er uenig i) å eksistere, eller å forekomme, uten å gripe inn.

Kan noen fortelle meg hvilket parti denne definisjonen passer til?

Jeg misliker at barn blir seksuelt misbrukt og tvunget til å ha samleie forran et videokamera slik at onde mennesker kan tjene penger på å selge barneporno. Jeg er også sterkt uenig med de som mener at dette ikke skal være straffbart.
Men hvis jeg gjør noe for å ødelegge barneporno eller hindrer noen i å lage barnepornografi er jeg en intolerant person og ingen politikere vil være venn med meg.

De tolerante personene er de som står og ser på at en klassekamerat, eller arbeidskollega blir mobbet og trakassert uten å løfte en finger.

Fantastiske Terry Pratchett

En av bøkene jeg leser denne sommeren er:

A Hat Full of Sky

av Terry Pratchett




Pratchett er en beskrivelsens mester. Her er et eksempel fra boka:

Twoshirts was just a bend in the road, with a name. There was nothing there but an inn for the coaches, a blacksmith's shop, and a small store with the word SOUVENIRS written optimistically on a scrap of cardboard in the window. And that was it. Around the place, separated by fields and scraps of woodland, were the houses of people for whom Twoshirts was, presumably, the big city. Every world is full of places like Twoshirts. They are places for people to come from, not go to.

Dette kunne lett vært en beskrivelse av Knapstad...

Warning

Hvem er denne advarselen tiltenkt?
Er det så mange som ikke har lært seg trinnene i øvelsen "drikke" at de trenger en påminnelse på flaska?

MIddagstips

Tenkte jeg kunne komme med et innlegg jeg har laget selv siden jeg stort sett har lagt ut YouTubeklipp og annen tredjeparts greier i det siste.

Her er en enkel, kjapp, billig og sunn middag.


1 stk TORO Mexicansk Gryte
1 stk Salat- & grytebønner
1 dl ris
1 l vann
smak til med Tabasco

Ha TORO posen i ei gryte og ha oppi ekstra ris og bønner samt 1l vann. Kok opp og la det småkoke i 20 min.


Kald Cola passer utmerket til sterk mat.

Provecho!

Mario & Luigi anno 2009

Se flere varianter her

Ingen hjemme på hittegodskontoret..

Helgenen for tapte gjenstander er borte. Les mer her

see more Fail Blog

see more Fail Blog

Epic purse win

see more Fail Blog

Konspirasjoner

Sommerjobb i Japan?

Nintendo Wii, billig i innkjøp, dyr i drift

see more dog and puppy pictures

LOL

see more Fail Blog

Burde det settes krav til gramatikk egenskaper hos tatovører?

see more Fail Blog

De norske imigrantene i USA

Sjekk ut denne filmen

Klassiker

Ingarusan la ut en kavalkade med Bollywood musikk med alternativ tekst for noen dager siden.

Han hadde fått med seg favoritten min også.




For noen uker siden satt jeg hjemme i stua og surfet på nettet mens TVen stod på i bakgrunnen. Oppmerksomheten min var fokusert på det jeg satt og leste på internet, men da denne reklamen kom på TVen skvatt jeg til.



Jeg trodde de sang noe helt annet i temasangen. Kan du gjette hva det var?

Blandede følelser

Det er jo stats at Norge vinner Grand Prix for en gangs skyld, men jeg var lei av Farytale allerede i Februar. Nå er vi nødt til å høre den om og om igjen i et helt år...

Mission acompished

I dag har jeg nådd et mål som jeg egentlig ikke trodde jeg skulle klare. Da jeg stod på badevekta stoppet den før den passerte 100 kg. Nå kan skrive vekta mi med to siffer.

Siden videregående har jeg ligget rundt 125 kg og det har ikke vært bra for knær, ankler og rygg. Og det var nok en flere deler av kroppen som led under påkjenningen uten at jeg la merke til det selv.

Nytt utseende, samme kar´n

De sier at skjegg legger til 10 år på alderen. Og det har "de" rett i. Som å se bilde av meg selv fra videregående...

Slik så jeg ut får 8 år siden (før jeg la på meg)



Og slik så jeg ut får 5 år siden (etter at jeg la på meg)

Legg deg inn på Aker og la Galleblæra gå

Dagene siden jeg kom hjem fra Japan har vært kjipe for å si det mildt.
Onsdag kveld fikk jeg ekstreme smerter i mellomgulvet. Jeg endte til
slutt på legevakten og tilbrakte natten på observasjonsposten.
Blodprøvene antydet virusinfeksjon og jeg ble sendt hjem med åpen
retur og beskjed om å komme tilbake hvis det ikke ble bedre. Mamma kom
og hentet meg hjem til Knapstad så jeg å være alene. Smertene kom og
gikk og da jeg kom hjem til hybelen i Oslo søndag kveld, hadde jeg på
vondt at jeg dro tilbake til legevakten igjen. Nye blodprøver og enda
en natt på obs.posten. Neste dag ble jeg sendt på ultralyd
undersøkelse og fikk konstatert gallestein og betennelse i
galleblæren. Deretter bar det rett opp på akuttmottaket på Aker
sykehus hvor jeg er nå. Har vært her siden igår ettermiddag og skal
sannsynligvis operere ut galleblæren.
Jeg sitter i skrivende stund på tv-rommet på obs.posten på Aker og
kjeder meg. Jeg har heldigvis fått lov til å spise litt og trenger
ikke faste lenger (faste vil si at jeg ikke for putte noe som helst i
munnen. Mat, drikke, røyk, snus, tyggis... Fikk til nøds ta en slurk
vann til å skylde ned medisinene)
Jeg kjeder meg noe kriminelt og det er på en måte bra. Hvis jeg kjeder
meg kan ikke tilstanden min være på veldig kritisk.
Dette blir nok siste blogginnlegg på en stund. Jeg lover å skrive mer
når jeg er frisk igjen.
Ps: Jeg har det bra så det er ingen grunn til bekymring på mine vegne.

Himeji og Sakkura-blomstring

I går var vi og besøkte Himeji-slottet. Det ble tatt masse bilder.

Fjelltur

På tirsdag gikk vi opp på Maya-fjellet som ligger rett bak kirken vi var i på søndag. Det var en lang og bratt tur og maaange trapper. Er fremdeles støl i leggene. Nå reiser vi hvert øyeblikk til Himeji for å gå mer i trapper.

Den kunstige øya som stikker ut i bukta er Rokko-Island hvor den Norske skolen, DNS, lå før.

Noen bilder

Orker ikke skrive så mye i kveld, men her er i allefall noen bilder:

I går, søndag, var vi på gudstjeneste i Aotani-kirken, i flunkende nytt lokale som åpnet for to måneder siden.



Vi fant ut at hotellet vårt ligger i samme bygg som den gamle Sjømannskirken i Kobe.



Mmmm... stekte nudler!

Jeg er kanskje ikke så stødig i japansk, men de er heller ikke så stødige i engelsk. Så det går bra

Sore dewa mata

Dag 3

Det er mandag morgen og vi er på tur i Kóbe by. Skal innom en gambling hall som drives av mafiaen og besøke et marked under jernbanen. Det er så utrolig mye artige, fascinerende og rare produkter å få kjøpt her. Kunne sikkert brukt en uke bare på å gå rundt i butikker og se på det de har og ikke gå lei. Gadget-faktoren er skyhøy her. Vi jobber med å få laptopen til Martin koblet opp mot internet. Da skal jeg legge ut litt bilder og skrive litt mer utfyllende om hva vi har sett og gjort.

Framme i Japan

Da har vi kommet oss til Japan og sjekket inn på hotellet her i Kobe. Flyturen gikk veldig greit, uten spesielt store problemer. Nå er det bare å nyte dagene framover.

Mer utfyllende oppdatering kommer etterhvert.

Påskeferie

Da er siste arbeidsdag før påskeferien over og jeg gjør meg klar til Guttetur.

Her er noen bilder fra sofaen og stolene jeg har jobbet med.
Har holdt litt på med andre ting også, så jeg her ikke fått gjort så mye. Etter at jeg har spent og knyttet alle fjærene satte jeg strie over. Den spikres fast i treverket rundt kanten.


Når jeg kommer tilbake fra ferie skal det legges på gress og form-strie før jeg har på selve trekket.

Folk i farta og Mitt bibelord

NRK sender i disse dager et TV-program med Alex Rosén som heter Folk i farta. Han har vært på tur i utlandet og møtt nordmenn som lever et liv utenfor den kjedelige boksen (out of the box).

I de to første programmene besøker han Tomas Tangval, som bor i Caribien. Det var utrolig spennende å se. Du kan se de to første episodene på Nett-TV her.

For en uke siden kom det første Fjellhaugbladet for 2009. Jeg ble spurt om å skrive i spalten mitt bibelord. Legger ut det jeg skrev her også.

Hva skal til?

Hva er det som skal til for at Gud skal tilgi oss det gale vi har gjort? Jo, vi må bekjenne syndene våre. Dette er noe vi kristne er veldig opptatt av, og har gjort til en viktig del av vår Gudstjeneste. Johannes skriver at: ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh 1:8-9)

Jeg har tenkt litt på dette med syndsbekjennelsen og tilgivelsen og det hele ble veldig vanskelig for meg. Jeg er nødt til å tilstå det gale jeg har gjort, men samtidig så tilstår jeg at jeg er et syndig menneske som lyver og bedrar og ”kjenner den onde lyst i mitt hjerte” som det heter i syndsbekjennelsen. Hvordan kan min tilståelse være troverdig da? En som er kjent for å være en løgner vil ikke bli trodd selv når han snakker sant, som for eksempel gutten som ropte ”Ulv, ulv!”

Videre så er min syndeskyld så enorm at jeg for lenge siden mistet oversikten over alt sammen, og jeg regner med at jeg har ting på samvittigheten som jeg ikke vet om engang. Å få oversikt over alt sammen blir en umulig oppgave for ikke snakke om hvor lang tid det ville ta å bekjenne alt sammen.

Heldigvis er det ikke slik det fungerer. Denne formen for bekjennelse er et evighetsprosjekt og lovtrelldom. Historien om David og Batseba viser oss hvordan syndsbekjennelsen foregår. I 2. Samuelsbok 12 blir Natan sendt av Gud for å konfrontere David med det han har gjort og avgi sin dom. David trenger ikke å liste opp for Gud alt han har gjort, for Gud vet det allerede. Som en likningsmann har han oversikt over alt vi har gjort og ingenting er utelatt på skyldbrevene han skriver. Og i vers 13 kan vi se hvordan syndebekjennelsen foregår.

”Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø.”

Det eneste David trenger å gjøre er å gi sitt samtykke til det Gud anklager ham for. Som når jeg mottar selvangivelsen fra likningskontoret, ferdig utfylt med oversikt over alt jeg har tjent og hvor mye jeg skylder staten i skatter og avgifter. Alt jeg trenger å gjøre er å signere og på den måten si at det som står skrevet er sant.

Når jeg skal bekjenne mine synder for Gud trenger jeg ikke å lage lange lister som jeg kan ramse opp på kne. Alt sammen er allerede listet opp i Bibelen og jeg trenger bare si til Gud at det er sant og gi ham rett i det han anklager meg for. Det er hva bekjennelse er: å innrømme at Gud har rett.

Jobben forts.

I dag fortsatte jeg med neste trinn i omstoppingen. Etter at fjærene var sydd fast i gjortbåndene skulle de spennes og festes med hampline. Dette var ingen enkel oppgave og jeg måtte kave mye før jeg fikk det til. Er ikke 100% fornøyd, men sjefen sa det var greit. Må nok gjøre dette noen hundre ganger før jeg får inn håndlaget. Neste steg nå er å sy på strie som dekker alt sammen før vi legger "gress" oppå der igjen.

Og mens jeg står og sliter fingrene såre på hamptau utforsker Søster'n andre kulturer

Den nye jobben min

I Januar begynte jeg i ny jobb.

Jeg har begynnt som lærling i et Møbeltapetseringsverksted på Torshov. Her er en sofa som jeg har jobbet med i dag. Den skal stoppes om. Dagens prosjekt var å sy på fjærene.

Tankevekkende dokumentar om vår beste venn

På søndag så jeg en BBC-dokumentar om hundeavl.
Vi er vist i ferd med å utrydde flere hunderaser p.g.a. uvettig avl.
Se dokumentaren på NRK Nett-TV her

En måned igjen til Japanturen

Om en måned er jeg i Japan på guttetur.

En av opplevelsene som står på planen er overnating i kapsellhotell.

Pedell

Jeg har nå jobbet som pedell i Misjonssalen i over et år, og mange lurer på hva en Pedell er for noe.
Jeg har lurt litt på dette selv. Det vil si, jeg vet jo hva som ligger bak tittelen "Pedell i Misjonssalen", men hva betyr pedell sånn i utgangspunktet.
Her er Caplex sin definisjon

pedell (av mlat. pedellus), tidl. bet. på vaktmester ved skole el. universitet, utførte ofte fysisk avstraffelse av elever.

Interessant... jeg kunne godt tenkt meg å utføre fysisk avstraffelse av elevene les. jusstundentene her i Misjonssalen.

Fantastisk sitat

"Computer games don't affect kids; I mean if Pac-Man affected us as kids, we'd all be running around in darkened rooms, munching magic pills and listening to repetitive music!"
Kristian Wilson - former CEO Nintendo Corp

Irish blessing

I går var jeg med på øvelse i Fjellhaug Vokalensemble. Skal være med noen ganger og se om det fungerer greit og så blir jeg kanskje med videre.

En av sangene vi øvde på var en irsk velsignelse:

May the road rise up to meet you.
May the wind always be at your back.
May the sun shine warm upon your face,
and rains fall soft upon your fields.
And until we meet again,
May God hold you in the palm of His hand.

Den minte meg om en velsignelse jeg hørte på Salmer til alle tider, på NRK P1, for noen år tilbake. Jeg gjorde noen Googlesøk og fant blant annet denne siden med Irske bønner og velsignelser, lurer på om det kan ha vært denne:

May the rains sweep gentle across your fields,
May the sun warm the land,
May every good seed you have planted bear fruit,
And late summer find you standing in fields of plenty.

Det var mye annet fint på denne siden, her er noen fler:

Don't grieve for me, for now I'm free!
I follow the plan God laid for me.
I saw His face, I heard His call,
I took His hand and left it all...
I could not stay another day,
To love, to laugh, to work or play;
Tasks left undone must stay that way.
And if my parting has left a void,
Then fill it with remembered joy.
A friendship shared, a laugh, a kiss...
Ah yes, these things I, too, shall miss.
My life's been full, I've savoured much:
Good times, good friends, a loved-one's touch.
Perhaps my time seemed all too brief—
Don't shorten yours with undue grief.
Be not burdened with tears of sorrow,
Enjoy the sunshine of the morrow.

May neighbours respect you,
Trouble neglect you,
The angels protect you,
And heaven accept you.

May there always be work for your hands to do.
May your purse always hold a coin or two.
May the sun always shine on your windowpane.
May a rainbow be certain to follow each rain.
May the hand of a friend always be near you.
May God fill your heart with gladness to cheer you.

May you see God's light on the path ahead
When the road you walk is dark.
May you always hear,
Even in your hour of sorrow,
The gentle singing of the lark.
When times are hard may hardness
Never turn your heart to stone,
May you always remember
when the shadows fall—
You do not walk alone.