Da er jeg tilbake i hybelen min. Etter et lengre spontanbesøk hos Jomar, en kompis her i Oslo. Skulle egentlig opp på Fjellhaug for å spille Bandy, men endte istedet hos ham og ble der over natten. Det var veldig koselig og vi pratet om alt mellom himmel og jord.
Han viste meg b.l.a. dette YouTube-klippet:
Santata Shreds
Spesielt morro og lese alle reaksjonene i kommentarfeltet på YouTube siden. Så mange Santana-fans som blir iltrende sinna og roper ut at dette bare er tull og forfalskning... "Well, thank you Captain Obvious!" som Martin ville sagt.
Her er det noen flere artister som jammer:
Eric Clapton, Metallica, Led Zeppelin, ToTo (beklager Ingar), Slash, Joe Satriani, Jimi Hendrix, Eddie van Halen, Iron Maiden,
Mer musikk morro:
De svarte metal-guttene i Immortal med nytt artistisk uttrykk
Immortal føler ikke for å danse
Og til slutt en Topp10-liste over mest tåpelige matall-videoer
torsdag, september 11, 2008
tirsdag, september 09, 2008
Ny variand av kroppspråk?
Jeg skrev et innlegg om Hand talk for noen dager siden.
Fant videoen som inspirerte gutta i Barats and Bereta til å lage Kayne Hands.
Den har for øyeblikket blitt sett 23,5 millioner ganger.
Musikken i orginalen er låta Harder, Better, Faster, Stronger av Daft Punk
(Fant en A Capella versjon også)
Daft Hands
Mens jeg kikket litt på relaterte videoer fant jeg videoen Daft Bodies:
Og påfølgende videoer som var inspirert av den:
Daft Bros - veldig morsom med tanke på teksten i sangen (Work it harder, make it better, do it faster, makes us stronger)
Og denne karen som like gjerne gjør alt sammen selv:
Og noen jenter som ikke har lært at YouTube og høyt alkohol-inntak er farlig
Og denne, som egentlig ikke har så mye med "kroppsspråk" å gjøre, men den var artig...
Fant videoen som inspirerte gutta i Barats and Bereta til å lage Kayne Hands.
Den har for øyeblikket blitt sett 23,5 millioner ganger.
Musikken i orginalen er låta Harder, Better, Faster, Stronger av Daft Punk
(Fant en A Capella versjon også)
Daft Hands
Mens jeg kikket litt på relaterte videoer fant jeg videoen Daft Bodies:
Og påfølgende videoer som var inspirert av den:
Daft Bros - veldig morsom med tanke på teksten i sangen (Work it harder, make it better, do it faster, makes us stronger)
Og denne karen som like gjerne gjør alt sammen selv:
Og noen jenter som ikke har lært at YouTube og høyt alkohol-inntak er farlig
Og denne, som egentlig ikke har så mye med "kroppsspråk" å gjøre, men den var artig...
mandag, september 08, 2008
Hvor er hjemme?
For noen år siden leste jeg en bok som heter Hvor er hjemme? En bok om forskning, problematikk og livshistorier i forbindelse med tredjekultursbarn. Jeg slukte boka i løpet av noen dager... den talte rett inn i livet mitt. (boka kan du kjøpe på bokkilden.no)
Her er et utdrag fra Wikipedia-artikkelen om Tredjekulrusbarn, eller TCK:
The term "Third Culture Kid" was coined by Ruth Hill Useem in the early 1960s. She and her husband studied children who grew up in two or more cultures, including their own children, and termed them simply "third culture kids". Their idea was that children from one culture who live in another culture become part of a "third culture" that is more than simply a blend of home and host cultures.
Children and adults of the third culture share similar identities. Useem defined a third culture kid as
TCKs grow up in a genuinely cross-cultural world. While expatriates watch and study cultures that they live in, third culture kids actually live in different cultural worlds. TCKs have incorporated different cultures on the deepest level, as to have several cultures incorporated into their thought processes. This means that third culture kids not only have deep cultural access to at least two cultures, this also means that thought processes are truly multicultural. That, in turn, influences how TCKs relate to the world around them, and makes TCKs' thought processes different even from members of cultures they have deep-level access to. TCKs also have certain personal characteristics in common. Growing up in the third culture rewards certain behaviors and personality traits in different ways than growing up in a single culture does, which results in common characteristics. Third culture kids are often tolerant cultural chameleons who can choose to what degree they wish to display their background.
As a result, Pollock and van Reken argue, TCKs develop a sense of belonging everywhere and nowhere. Their experiences among different cultures and various relationships makes it difficult for them to have in-depth communication with those who have not experienced similar conditions. While TCKs usually grow up to be independent and cosmopolitan, they also often struggle with their identity and with the losses they have suffered in each move. Some may feel very nationalistic toward one country, while others call themselves global citizens.
"A sense of belonging everywhere and nowhere"
Det lengste jeg har bodd på et sted er Knapstad, 6 år ('93-'99), og da bodde jeg på 4 forskjellige rom i huset i løpet av den tiden. Jeg er født i Oslo, på Aker sykehus, bodde en stund i Sorgenfrigate, har bodd i Arequipa, Juliaca og Cruzero i Perú, Wheaton, Illinois i USA, Sucre i Bolivia, Grimstad, Stranda, Fjellhaug...
Alle disse stedene har ellementer av hjem i seg. Når jeg er i Perú, eller ser bilder derdra, kjenner jeg noe inni meg som sier: "Dette er hjemme, detter er en del av meg, jeg hører til her." Det samme skjer når jeg tar toget fra Oslo og ut til Knapstad. Når togat har passert Ski stasjon og landskapet begynner å bli preget av skog, kornåkre og gårder så kjenner jeg inni meg at dette er en del av meg.
Og når jeg besøker skolene jeg har går på, Drottningborg, Vestborg og Fjellhaug spesielt siden de er internatskoler. Jeg har tilbrakt en tid av livet mitt på de skolene, og lagt igjen en bit av meg selv. Når jeg kommer inn på tunet på Drottningborg ligger den biten jeg la igjen og venter på meg.
Men hvilket av disse stedene er Hjemme? Alle sammen og ingen av dem.
"Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser."
Her er et utdrag fra Wikipedia-artikkelen om Tredjekulrusbarn, eller TCK:
The term "Third Culture Kid" was coined by Ruth Hill Useem in the early 1960s. She and her husband studied children who grew up in two or more cultures, including their own children, and termed them simply "third culture kids". Their idea was that children from one culture who live in another culture become part of a "third culture" that is more than simply a blend of home and host cultures.
Children and adults of the third culture share similar identities. Useem defined a third culture kid as
Two circumstances are key to becoming a Third Culture Kid: growing up in a truly cross-cultural world, and high mobility. By the former, Pollock and van Reken (forfatterene av "Hvor er hjemme?") mean that instead of observing cultures, TCKs actually live in different cultural worlds. By mobility, they mean mobility of both the TCK and others in their surrounding. The interplay between the two is what gives rise to common personal characteristics, benefits, and challenges. TCKs are distinguished from other immigrants by the fact that TCKs do not expect to settle down permanently in the places where they live."[A] person who has spent a significant part of his or her developmental years outside the parents' culture. The TCK builds relationships to all of the cultures, while not having full ownership in any. Although elements from each culture are assimilated into the TCK's life experience, the sense of belonging is in relationship to others of the same background."
TCKs grow up in a genuinely cross-cultural world. While expatriates watch and study cultures that they live in, third culture kids actually live in different cultural worlds. TCKs have incorporated different cultures on the deepest level, as to have several cultures incorporated into their thought processes. This means that third culture kids not only have deep cultural access to at least two cultures, this also means that thought processes are truly multicultural. That, in turn, influences how TCKs relate to the world around them, and makes TCKs' thought processes different even from members of cultures they have deep-level access to. TCKs also have certain personal characteristics in common. Growing up in the third culture rewards certain behaviors and personality traits in different ways than growing up in a single culture does, which results in common characteristics. Third culture kids are often tolerant cultural chameleons who can choose to what degree they wish to display their background.
As a result, Pollock and van Reken argue, TCKs develop a sense of belonging everywhere and nowhere. Their experiences among different cultures and various relationships makes it difficult for them to have in-depth communication with those who have not experienced similar conditions. While TCKs usually grow up to be independent and cosmopolitan, they also often struggle with their identity and with the losses they have suffered in each move. Some may feel very nationalistic toward one country, while others call themselves global citizens.
"A sense of belonging everywhere and nowhere"
Det lengste jeg har bodd på et sted er Knapstad, 6 år ('93-'99), og da bodde jeg på 4 forskjellige rom i huset i løpet av den tiden. Jeg er født i Oslo, på Aker sykehus, bodde en stund i Sorgenfrigate, har bodd i Arequipa, Juliaca og Cruzero i Perú, Wheaton, Illinois i USA, Sucre i Bolivia, Grimstad, Stranda, Fjellhaug...Alle disse stedene har ellementer av hjem i seg. Når jeg er i Perú, eller ser bilder derdra, kjenner jeg noe inni meg som sier: "Dette er hjemme, detter er en del av meg, jeg hører til her." Det samme skjer når jeg tar toget fra Oslo og ut til Knapstad. Når togat har passert Ski stasjon og landskapet begynner å bli preget av skog, kornåkre og gårder så kjenner jeg inni meg at dette er en del av meg.
Og når jeg besøker skolene jeg har går på, Drottningborg, Vestborg og Fjellhaug spesielt siden de er internatskoler. Jeg har tilbrakt en tid av livet mitt på de skolene, og lagt igjen en bit av meg selv. Når jeg kommer inn på tunet på Drottningborg ligger den biten jeg la igjen og venter på meg.
Men hvilket av disse stedene er Hjemme? Alle sammen og ingen av dem.
"Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser."
Fil 3:20
"Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus."Fil 3:14
"Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor."Fil 3:16
Wayfaring StrangerSlik så jeg faktisk ut en gang i tiden.
Nevnte i et tidligere innlegg her på bloggen at jeg hadde en skate/B-boy-fase i ungdomsskole/videregående-tiden. Her er et bilde fra denne tiden i livet mitt.Vet ikke helt hva jeg skal si om dette nå...
"Det var gøy så lenge det varte?"
Det er forresten min kjære kusine Live, lillesøster til Erlend som titter innom denne bloggen og legger igjen en kommentar nå og da, som du ser i bakgrunnen.
God preik
Har vært hjemme i Østfold en tur i helga og vært med på overnatting på Ungdomssenteret i Spydeberg med Spiren ungdomslag. Det var veldig koselig. Sov tre timer (5-8) før vi spiste frokost og var med på formiddagsmøtet. Vegard Svendsen var på besøk og talte over søndagens prekentekst. Det var fint å høre på ham og jeg klarte å følge med på talen tross i at jeg hadde vært våken nesten hele natta i forveien (jeg sliter med å følge med på taler når jeg er fullt uthvilt).En annen som talte over søndagens prekentekst var Halvard. Leste preika som han har lagt ut på bloggen sin natt til søndag, mens jeg lå i kjelleren på Ungdomssenteret og prøvde å få sove, via mobilen min(Opera Mini).
lørdag, september 06, 2008
mandag, september 01, 2008
They will take you into a dark room, my Lord...
Dette klippet er fantastisk!
Se det i fullskjerm, og følg med på øynene til Bernard Hill (Kong Theoden, i forgrunnen). Han er skikkelig fokusert på det han skal gjøre og det tar noen sekunder før han skjønner at Viggo Mortensen (Aragorn) tuller med ham.
torsdag, august 28, 2008
Nytt medlem i blog-familien
Søster'n har tatt steget ut på internet og inn i det gode (blog)selskap
Og har vist bursdag samtidig som TCK's lillesøster
tirsdag, august 26, 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)