Litt utydelig kanskje?

Jeg ser på det jeg skrev i forrige innlegg og sitter med en følelse av å ha kommet litt skjevt ut. Ikke fullstendig bom kanskje, men jeg tror jeg har blandet ting litt sammen. Når jeg skriver om å kapitulere, eller å kaste inn håndkledet, er vel det mer snakk om det å "bekjenne" som f. eks. i 1. Johannes brev.

1Joh 1:7-9
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Altså at å bekjenne vil si at en innser og innrømmer at en er en synder og er maktesløs ovenfor lovens krav, og lar Jesus "steppe inn" og ta over jobben med å oppfylle loven. Med andre ord: Fullstendig overgivelse, kapitulasjon, konkurserklæring, osv.

Etter å ha lest litt på bloggen til Arne Helge har jeg fått litt klarhet for meg selv om hva troen er (les her, her og her) og vil for ordens skyld presisere at "å tro" betyr "å ha tillit til", eller "å stole på". Og det er jo nøyaktig det som Paul Simon synger i sangen sin:

But you said if I ever got so low
I was busted,
You could be trusted

Jeg ønsker å bekjenne overfor dere som leser bloggen min at jeg ofte bommer på målet, eller tar feil, og håper jeg med dette kan bygge tillit mellom oss.