Kom nettopp hjem fra kino hvor jeg så den amerikanske dokumentaren Bully.
I filmen følger vi flere familier hvor barna blir utsatt for mobbing og noen familier hvor barnet tok sitt eget liv fordi mobbingen ble for mye.
Hvis du vil lese en anmeldelse av filmen kan du titte på Filmpolitiets Birger Vestmo sin anmeldelse her. Jeg vil snakke mer om mine personlige tanker og erfaringer.
Som mange andre opplevde jeg å bli mobbet på skolen. Jeg har alltid vært litt rar og annerledes enn andre og var et lett bytte i skolegården. I tillegg kunne jeg bli fryktelig sint og mange syntes nok det var morsomt å fremprovosere denne reaksjonen hos meg.
Jeg ble aldri utsatt for de groveste formene for mobbing, men det jeg husker fra barneskolen er at jeg sloss mye og at jeg var mye alene. Da jeg kom over på ungdomsskolen ble det mindre fysisk mobbing og mer utfrysning og verbal trakassering.
Allerede tidlig på barneskolen begynte jeg å utvikle en klinisk depresjon som gradvis utviklet seg til selvskading, rus og selvmordforsøk. 3 året på videregående ble jeg føyet med luftambulanse til sykehuset fordi jeg hadde tatt en overdose av smertestillende medisiner.
Dette er nå over 10 år siden og jeg har det mye bedre i dag, men jeg bærer fortsatt på senvirkningene av det jeg opplevde som barn.
Når du blir fortalt hver dag at du er dum, stygg, en taper, uønsket, lat eller andre uønskede kvaliteter vil man etterhvert ta dette til seg og gjøre det til en del av selvoppfatningen. Dette vrengebildet fester seg og påvirker hvordan man ser på seg selv resten av livet hvis en ikke får hjelp til å endre på det. Som alle andre ting man blir lært i barndommen: man er blitt oppdratt til å se på seg selv som et dårligere menneske enn alle andre.
For min del har dette ført til at jeg har store vansker med å ta imot ros fra andre. Når noen sier noe positivt om meg kræsjer det med min oppfattelse av meg selv og skaper en indre konflikt.
Et av de sterkeste øyeblikkene i filmen er når Alex med skjelvende stemme og tårer i øyene forteller om hvordan mobbingen ble så alvorlig at han fikk lyst til å bli en mobber selv.
Dette grep meg veldig hardt fordi jeg husker at jeg også mobbet andre da jeg var liten. Jeg har ligget i sengen om kvelden og grått fordi jeg vet at det finnes personer der ute som jeg skadet med mine ord og handlinger. En dag får jeg kanskje muligheten til å be dem om tilgivelse.
Jeg er snart 30 år nå og er omringet av gode venner som er oppriktig glad i meg og som bryr seg om meg, men jeg ser en ny generasjon oppleve det samme som jeg gjorde. Men i dag er omfanget av mobbingen blitt så mye større. Internet og sosiale medier gjør at mobberne kan følge sine ofre hjem fra skolen og inn i hjemmene deres. Om man flytter til et annet sted slipper man ikke unna og virkemidlene som brukes i mobbingen er mye kraftigere enn før.
Denne episoden fra YouTube-serien Teens react handler om en jente i USA som ble mobbet på internett. Hun tok livet sitt en måned etter at hun la ut videoen som tenåringene ser på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar