Folk i farta og Mitt bibelord

NRK sender i disse dager et TV-program med Alex Rosén som heter Folk i farta. Han har vært på tur i utlandet og møtt nordmenn som lever et liv utenfor den kjedelige boksen (out of the box).

I de to første programmene besøker han Tomas Tangval, som bor i Caribien. Det var utrolig spennende å se. Du kan se de to første episodene på Nett-TV her.

For en uke siden kom det første Fjellhaugbladet for 2009. Jeg ble spurt om å skrive i spalten mitt bibelord. Legger ut det jeg skrev her også.

Hva skal til?

Hva er det som skal til for at Gud skal tilgi oss det gale vi har gjort? Jo, vi må bekjenne syndene våre. Dette er noe vi kristne er veldig opptatt av, og har gjort til en viktig del av vår Gudstjeneste. Johannes skriver at: ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh 1:8-9)

Jeg har tenkt litt på dette med syndsbekjennelsen og tilgivelsen og det hele ble veldig vanskelig for meg. Jeg er nødt til å tilstå det gale jeg har gjort, men samtidig så tilstår jeg at jeg er et syndig menneske som lyver og bedrar og ”kjenner den onde lyst i mitt hjerte” som det heter i syndsbekjennelsen. Hvordan kan min tilståelse være troverdig da? En som er kjent for å være en løgner vil ikke bli trodd selv når han snakker sant, som for eksempel gutten som ropte ”Ulv, ulv!”

Videre så er min syndeskyld så enorm at jeg for lenge siden mistet oversikten over alt sammen, og jeg regner med at jeg har ting på samvittigheten som jeg ikke vet om engang. Å få oversikt over alt sammen blir en umulig oppgave for ikke snakke om hvor lang tid det ville ta å bekjenne alt sammen.

Heldigvis er det ikke slik det fungerer. Denne formen for bekjennelse er et evighetsprosjekt og lovtrelldom. Historien om David og Batseba viser oss hvordan syndsbekjennelsen foregår. I 2. Samuelsbok 12 blir Natan sendt av Gud for å konfrontere David med det han har gjort og avgi sin dom. David trenger ikke å liste opp for Gud alt han har gjort, for Gud vet det allerede. Som en likningsmann har han oversikt over alt vi har gjort og ingenting er utelatt på skyldbrevene han skriver. Og i vers 13 kan vi se hvordan syndebekjennelsen foregår.

”Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø.”

Det eneste David trenger å gjøre er å gi sitt samtykke til det Gud anklager ham for. Som når jeg mottar selvangivelsen fra likningskontoret, ferdig utfylt med oversikt over alt jeg har tjent og hvor mye jeg skylder staten i skatter og avgifter. Alt jeg trenger å gjøre er å signere og på den måten si at det som står skrevet er sant.

Når jeg skal bekjenne mine synder for Gud trenger jeg ikke å lage lange lister som jeg kan ramse opp på kne. Alt sammen er allerede listet opp i Bibelen og jeg trenger bare si til Gud at det er sant og gi ham rett i det han anklager meg for. Det er hva bekjennelse er: å innrømme at Gud har rett.