Noen bilder

Orker ikke skrive så mye i kveld, men her er i allefall noen bilder:

I går, søndag, var vi på gudstjeneste i Aotani-kirken, i flunkende nytt lokale som åpnet for to måneder siden.



Vi fant ut at hotellet vårt ligger i samme bygg som den gamle Sjømannskirken i Kobe.



Mmmm... stekte nudler!

Jeg er kanskje ikke så stødig i japansk, men de er heller ikke så stødige i engelsk. Så det går bra

Sore dewa mata

Dag 3

Det er mandag morgen og vi er på tur i Kóbe by. Skal innom en gambling hall som drives av mafiaen og besøke et marked under jernbanen. Det er så utrolig mye artige, fascinerende og rare produkter å få kjøpt her. Kunne sikkert brukt en uke bare på å gå rundt i butikker og se på det de har og ikke gå lei. Gadget-faktoren er skyhøy her. Vi jobber med å få laptopen til Martin koblet opp mot internet. Da skal jeg legge ut litt bilder og skrive litt mer utfyllende om hva vi har sett og gjort.

Framme i Japan

Da har vi kommet oss til Japan og sjekket inn på hotellet her i Kobe. Flyturen gikk veldig greit, uten spesielt store problemer. Nå er det bare å nyte dagene framover.

Mer utfyllende oppdatering kommer etterhvert.

Påskeferie

Da er siste arbeidsdag før påskeferien over og jeg gjør meg klar til Guttetur.

Her er noen bilder fra sofaen og stolene jeg har jobbet med.
Har holdt litt på med andre ting også, så jeg her ikke fått gjort så mye. Etter at jeg har spent og knyttet alle fjærene satte jeg strie over. Den spikres fast i treverket rundt kanten.


Når jeg kommer tilbake fra ferie skal det legges på gress og form-strie før jeg har på selve trekket.

Folk i farta og Mitt bibelord

NRK sender i disse dager et TV-program med Alex Rosén som heter Folk i farta. Han har vært på tur i utlandet og møtt nordmenn som lever et liv utenfor den kjedelige boksen (out of the box).

I de to første programmene besøker han Tomas Tangval, som bor i Caribien. Det var utrolig spennende å se. Du kan se de to første episodene på Nett-TV her.

For en uke siden kom det første Fjellhaugbladet for 2009. Jeg ble spurt om å skrive i spalten mitt bibelord. Legger ut det jeg skrev her også.

Hva skal til?

Hva er det som skal til for at Gud skal tilgi oss det gale vi har gjort? Jo, vi må bekjenne syndene våre. Dette er noe vi kristne er veldig opptatt av, og har gjort til en viktig del av vår Gudstjeneste. Johannes skriver at: ”Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Joh 1:8-9)

Jeg har tenkt litt på dette med syndsbekjennelsen og tilgivelsen og det hele ble veldig vanskelig for meg. Jeg er nødt til å tilstå det gale jeg har gjort, men samtidig så tilstår jeg at jeg er et syndig menneske som lyver og bedrar og ”kjenner den onde lyst i mitt hjerte” som det heter i syndsbekjennelsen. Hvordan kan min tilståelse være troverdig da? En som er kjent for å være en løgner vil ikke bli trodd selv når han snakker sant, som for eksempel gutten som ropte ”Ulv, ulv!”

Videre så er min syndeskyld så enorm at jeg for lenge siden mistet oversikten over alt sammen, og jeg regner med at jeg har ting på samvittigheten som jeg ikke vet om engang. Å få oversikt over alt sammen blir en umulig oppgave for ikke snakke om hvor lang tid det ville ta å bekjenne alt sammen.

Heldigvis er det ikke slik det fungerer. Denne formen for bekjennelse er et evighetsprosjekt og lovtrelldom. Historien om David og Batseba viser oss hvordan syndsbekjennelsen foregår. I 2. Samuelsbok 12 blir Natan sendt av Gud for å konfrontere David med det han har gjort og avgi sin dom. David trenger ikke å liste opp for Gud alt han har gjort, for Gud vet det allerede. Som en likningsmann har han oversikt over alt vi har gjort og ingenting er utelatt på skyldbrevene han skriver. Og i vers 13 kan vi se hvordan syndebekjennelsen foregår.

”Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd, du skal ikke dø.”

Det eneste David trenger å gjøre er å gi sitt samtykke til det Gud anklager ham for. Som når jeg mottar selvangivelsen fra likningskontoret, ferdig utfylt med oversikt over alt jeg har tjent og hvor mye jeg skylder staten i skatter og avgifter. Alt jeg trenger å gjøre er å signere og på den måten si at det som står skrevet er sant.

Når jeg skal bekjenne mine synder for Gud trenger jeg ikke å lage lange lister som jeg kan ramse opp på kne. Alt sammen er allerede listet opp i Bibelen og jeg trenger bare si til Gud at det er sant og gi ham rett i det han anklager meg for. Det er hva bekjennelse er: å innrømme at Gud har rett.

Jobben forts.

I dag fortsatte jeg med neste trinn i omstoppingen. Etter at fjærene var sydd fast i gjortbåndene skulle de spennes og festes med hampline. Dette var ingen enkel oppgave og jeg måtte kave mye før jeg fikk det til. Er ikke 100% fornøyd, men sjefen sa det var greit. Må nok gjøre dette noen hundre ganger før jeg får inn håndlaget. Neste steg nå er å sy på strie som dekker alt sammen før vi legger "gress" oppå der igjen.

Og mens jeg står og sliter fingrene såre på hamptau utforsker Søster'n andre kulturer

Den nye jobben min

I Januar begynte jeg i ny jobb.

Jeg har begynnt som lærling i et Møbeltapetseringsverksted på Torshov. Her er en sofa som jeg har jobbet med i dag. Den skal stoppes om. Dagens prosjekt var å sy på fjærene.