Da har jeg endelig fått sett en av filmene som har stått i DVD-hylla mi i 2-3 år og ventet på meg. Exorsismen av Emely Rose er inspirert av en bok som igjen er basert på en sann historie. Her er grunnlinjene:
En jente blir alvorlig syk og opplever epelepsilignende anfall med påfølgende halusinasjoner og sansebedrag. En lege skriver ut epelepsimedisiner, men symptomene blir ikke bedre. Jentas familie, som er fromme katolikker tar kontakt med presten som kjenner Emily godt og konkluderer etter å ha sett til henne at hun har blitt besatt av onde onder, eller demoner.
Emily, familien hennes og presten blir enige om å forsøke en exorsismem, eller utdrivelse, men det lykkes dem ikke og etter en stund dør Emily.
Presten blir av staten tiltalt for uaktsomhet med døden til følge og må møte i retten. Og her er det historien utspiller seg.
Staten, eller "the People", velger en troens mann som sin aktor i saken for at de ikke skal kunne anklages for å være biased, han er metodist og med i kirkekoret.
Prestens forsvarer agnostiker, eller "a person of doubt" som hun selv sier.
Det stiller seg altså slik. En troens mann må overbevise juryen om at Emily døde av naturlige årsaker, og at hun kun led av en neurologsik/psykologisk lidelse som kunne vært kurert med medisin. Agnostikeren som ikke tror, eller er sikker om, det finnes noe mer mellom himmel og jord skal motbevise at det bare var snakk om medision, men at Emily faktisk var besatt og at presten gjorde rett i å utføre en exorsisme. Her får vi en debatt mellom naturvitenskapens empiriske verdensbilde og religionens tro på at det finnes noe mer enn det vi kan se med det blotte øye.
Likte filmen og den var gankse nøktern i sin presentasjon av den åndelige verden. Når Hollywood skal fortelle oss om hvordan det går for seg i den åndelige verden blir det ofte litt fjernt fra den verdenen jeg kjenner. (les. Constantine, The Exorsist, The Omen, Stigmata, HellBoy, osv.)
Riktignok er det Romersk katolsk teologi/mystikk som vi møter her, men det er gjenkjennellig i det minste.
Filmen egner seg ikke så godt som en grøsser/horror/splatter som f. eks The Exorsist, eller the Omen. Dette er hva jeg kaller en tenke-film, og tenderer mer mot drama med innslag av horror.
Terningkast: Jeg gir ikke tarningkast, det er så subjektivt. Jeg likte filmen, og den var bra. Se filmen selv og slå en terning etterpå.
4 kommentarer:
Høres bra ut. Men du gir ikke terningkast fordi det er så subjektivt? En anmeldelse av uansett slag vil være subjektiv, noen objektiv anmeldelse finnes ikke. Uenig? Ta og les denne, en veldig nyttig artikkel om det å anmelde.
Nettopp fordi anmeldelser er subjektive, personlige meninger om, eller opplevelser av f. eks filmer ser jeg ikke helt poenget i å gi et terningkast. Som regel er disse terningkastene missledende.
Dessuten synes jeg det er fryktelig vanskelig å plassere min opplevelse/inntrykk av en film inn i et skala system. Lar heller være... *angst*
er det film for meg
Hmm... det er mulig. Det er jo noen sterke scener i filmen, men jeg tror ikke det er noe du ikke skulle klare
Legg inn en kommentar